Det var i USA at bingo skulle få det velkjente navnet sitt. Det hele startet da Hugh J. Ward, i begynnelsen av 1920-tallet, lagde og standardiserte spillet rundt omkring på tivoli i området rundt Pittsburgh og Western Philadelphia. Etter hvert tok han patent på spillet, og publiserte en regelbok i 1933.
Spillet steg etter hvert i popularitet, mye på grunn av en leketøysforhandler kalt Edwin Lowe. Lowe så flere mennesker spille et spill kalt ‘Beano’, spillet ble kalt ‘Beano’ på grunn av at det ble brukt erter for å markere rutene.
Edwin Lowe førte spillet videre, og tok det med til New York hvor det svært raskt ble populært å spille med venner.
Bingo fikk som nevnt navnet sitt i USA, og det sies at det var en av vennene til Lowe som ble så ivrig da hun vant at hun ropte ‘Bingo’ i stedet for ‘Beano’, og dermed var det gjort.
Spillet ble ekstremt populært blant amerikanske og britiske soldater under 1. og 2. verdenskrig. Det ble også brukt som en distraksjon og underholdning i årene etter krigene, og det var også da spillet ble brukt til å samle inn penger til samfunnet og veldedighet.