Finnene vil ha slutt på landets spillmonopol

10. september 2019
Finnene vil ha slutt p%C3%A5 landets spillmonopol

Nok en spørreundersøkelse har blitt gjennomført i Finland for å undersøke innbyggernes holdning til landets spillbransje. I øyeblikket har Finland, akkurat som andre nordiske land, et statlig spillmonopol for all gamblingrelatert virksomhet.

 Landet har et statlig eid selskap som bærer navnet Veikkaus, som er det eneste med tillatelse til å tilby gamblingtjenester. Alt fra «offline gambling» til oddsspill, spilleautomater, lotterier og lignende er kontrollert av en sentral tilbyder.

En lignende undersøkelse ble utført i mars i år, hvor majoriteten av innbyggerne mente på det ikke var problematisk at en bransje ble så kraftig dominert av myndighetene. En av årsakene var konsekvensene gambling kunne ha for hver enkelt innbyggers økonomiske stabilitet. En ny undersøkelse gjennomført nå i august av Kasino Curt, med hjelp av et finsk selskap som spesialiserer seg på markedsundersøkelser, oppdaget at holdningen hadde endret seg drastisk.

Undersøkelsen var basert på en veldig enkel påstand: «Finske stortingspolitikere ønsker en spillpolitikk som passer best for dem.»

Omtrent 56 % av respondentene var enten delvis eller helt enige i denne påstanden, mens 13 % delvis eller helt var uenige. Resten var verken enige eller uenige.

Det må sies at kun 1 000 mennesker ble intervjuet om denne påstanden, så det er langt fra en sannhet som utvilsomt representerer hele landet som sådan. Det kan hende det bare var en tilfeldighet at en del av respondentene hadde tapt penger til det statlige monopolet og var irriterte.

En trend i Norden

I gamblingbransjen i Norden har det vært, og er, ganske vanlig med denne typen spillpolitikk. Land som Norge og Sverige har også statlig eide spillmonopoler for oddsspill, gambling, og lotterier. Sverige har dog løsnet litt på reguleringen, ettersom landet begynte å ta imot og godkjenne lisenssøknader fra private selskaper i 2019. Norge tviholder derimot på monopolet sitt.

Myndighetene i disse landene bruker vanligvis argumenter som «skaden gambling påfører samfunnet er ikke verd fortjenesten» for å rettferdiggjøre reguleringene sine, og det er ikke helt ulogisk. Gambling er utvilsomt en aktivitet som kan skade spilleren ved misbruk. Det finnes mange historier om mennesker som har blitt kronisk avhengig av gambling, og tapt alle eiendelene sine på veien. Likevel er ekspertene langt fra enige om at å begrense spillingen gjennom statlige monopoler er veien å gå for å forhindre dette.

De fleste eksperter mener veien å gå er å slippe til private selskaper på markedet, men begrense deres muligheter for å reklamere for sine produkter og tjenester. I land hvor det ikke er forbudt å reklamere for slike tjenester, florerer det av gamblingreklame, plakater og tilsvarende i andre reklamekanaler. Det er ikke en ønsket situasjon for myndighetene, noe som er helt forståelig.

I stedet bør det være en begrensning for hvor mye de kan bruke på markedsføring, noe som kan gi en fin balanse mellom privateide og statlig eide selskaper. La oss ikke glemme potensialet til å bygge opp bedrifter, gå inn i nye markeder og bringe inn store skatteinntekter til staten.

Finnene vil ha Veikkaus bort

Ekspertene hos Bilendy Oy, selskapet som fikk ansvaret for undersøkelsen, tror finnene begynner å mislike Veikkaus mer og mer. Kvaliteten har falt, det samme har gevinstpotensialet (tilbakebetaling til spilleren), og insentivene for å begynne å spille er praktisk talt ikke-eksisterende for øyeblikket.

Flere finner stiller til og med spørsmålstegn ved hvorfor Veikkaus egentlig finnes, hvis de ikke ønsker at landets befolkning skal gamble. Det er noe i denne påstanden – hvis gambling er for farlig til at utenlandske tilbydere kan tilby det, er det ikke da også for farlig hvis staten tilbyr det?

Hvis myndighetene ønsker å begrense innbyggernes forbruk på gambling, så hvorfor gjøre det til et statlig monopol, og et dyrt et som sådan? Dette spørsmålet er hovedgrunnen til at finske gambler tviler på om spillmonopolet er veien å gå, og det er et berettiget spørsmål.